Hva må timeprisen være?
Du vet hva du vil tjene. Spørsmålet er hva timen må koste for at det skal gå opp – etter arbeidsgiveravgift, pensjon, husleie og alle timene du ikke kan fakturere.
Det du vil ha ut
Det du ville hatt i lønn hos en arbeidsgiver.
Kontor, systemer, forsikring, regnskap, PC, telefon, kurs. 60–120 000 er vanlig for én person.
Til buffer, utstyr, stille måneder – og utbytte. 10–20 % er sunt.
Timene du faktisk får betalt for
Et årsverk er ca. 1 700 timer. Salg, administrasjon, ferie og sykdom spiser 300–700 av dem. 1 200 er realistisk for de fleste.
Den vanligste feilen er å dele ønsket lønn på 1 700 timer. Da glemmer man to ting: lønnen koster selskapet 30 % mer enn det som står på lønnsslippen, og du får ikke betalt for alle timene. Salg, tilbud, fakturering, kurs, ferie og sykdom – det er 500 timer fort.
Så vi regner baklengs: alt selskapet må dekke i et år, delt på timene du faktisk kan sende regning for. Det er timeprisen du må ha – ikke den du ønsker du kunne ta.
Legg på 10–20 % i overskudd. Et selskap som går i null hvert år har ingenting å møte en stille måned med.
- Markedet bryr seg ikke om regnestykket ditt. Er prisen her høyere enn kundene vil betale, er svaret ikke å senke den – det er flere fakturerbare timer eller lavere kostnader.
- Fastpris. Selger du prosjekter til fast pris, er timeprisen det du må holde i snitt. Mål timene likevel.
- Første år. Da er 1 200 timer optimistisk. Regn med 800–1 000 og tilsvarende høyere pris, eller penger på konto.
- Underleverandører. Kjøper du inn timer, skal de ha påslag – ikke bare viderefaktureres.
Regnet med satsene for 2026: 22 % på alminnelig inntekt, trygdeavgift 7,6 %, trinnskatt, personfradrag 114 540 kr, utbytteskatt 37,84 %, arbeidsgiveravgift 14,1 % (sone I).
Vil du at noen ser på
dette tallet sammen med deg?
Henrik ser på tallene dine, ikke en kalkulator. Uforpliktende – og du får svar samme dag.
I Styri er dette raden «Når året skal planlegges» – fra 4 900 kr/mnd.